Brev # 10 – Veiledning til “bestått” and beyond!!

Hvordan forstå øyeblikk i undervisningen? Mange undervisningstimer forløper normalt, kanskje uten de store høydepunkter. Men, et par ganger i året blir det kunst (jeg kaller det det). La meg dele et slikt øyeblikk fra en prøveforelesning til doktorgrad i pedagogikk.

Familie, kolleger og venner i salen. Jeg får ordet. Starter med å takke komiteen og definere hva meg mente var viktig i en prøveforelesning: Besvare temaet, gjøre dette på en litt pedagogisk måte og holde tiden på 45 min. Så viser jeg en youtube-video med en drillsersjant fra USMARINES, et rått eksempel på disiplinering. Første del av forelesningen var ok, ryddig og greit, gode historier, faglig på høyden, involverte publikum, blant annet ved å ta opp datteren min for å illustrere et poeng.

Men, så fikk jeg signal om at det var gått 45 minutter, tiden var ute! Jeg tok med forsamlingen videre, over tidsgrensen på 45 min, da begynte det så skje noen. Og så ble folk stresset. Jeg kjente det. Alle kjente det. Men så, 7-8 minutter på overtid, så spurte jeg forsamlingen: ”Hva er mitt bidrag?” Refleksjon, svarer jeg. Hva tenker dere på nå da? … Tiden går, 8-10 sekunder, før Ronaldo sier “du har gått over tiden!”… Åh…har jeg det?…Tenker dere på det?…Og så kommer stoppeklokka opp nede i høyre hjørne på power-pointen…Og så går det et gisp gjennom salen. Både tid og rom står stille. I 4 sekunder.

Hvordan er det mulig å forstå dette? Jo fordi i kronos-verden vil det nåværende øyeblikk være et punkt som beveger seg i tid bare med retning mot en fremtid. Uendelig lite tid før det blir fortid. Men, det oppstår et karios-øyeblikket hvor tingene går over i en ny tilstand, og det skjer i et bevisst øyeblikk. Det har sine egne grenser og unnslipper eller overskrider den lineære tidens gang. Likevel inneholder det også en fortid. Det er en subjektiv parentes satt av kronos. Kairos er mulighetenes øyeblikk – i mitt tilfelle øyeblikket der folk kunne forstå/oppdage/reflektere over at tiden, herav også “tulling med tiden”, disiplinere oss, kanskje like mye som drillsersjanten ved USMARINES. Og akkurat i dette kairos-øyeblikket er alle i publikum (også komiten) tilstede i tid og rom samtidig. I 4 sekunder. Jeg glemmer det aldri!!

Og hva lærte forsamlingen, veisøkerne, i dette tilfellet? Om tidens disiplinerende effekt.

Hvordan lærte det? Gjennom “action (performance) and reflection”. Hvorfor lærte de? Fordi veileder la til rette for et kairos-øyeblikk, holdt øyeblikket lenge nok når det først kom (surfet bølgen) og analyserte øyeblikket (nok til at det ble en erfaring?). Den ene professoren i komiteen sa det slik: “da stoppeklokken kom opp på power-pointen, da skjønte jeg at vi var fintet ut i pølseboden!”. Den andre sa bare: “hvilken begavade forelesere!!”. Og akkurat den dagen var alt dette sant. Og jeg var takknemlig – langt utover det faktum at prøveforelesningen ble bedømt til “bestått”. Jeg lever inderlig i slike øyeblikk!!

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

1 Kommentar

  1. Jeg var tilstede under dette øyeblikket. Og jeg kan skrive under at publikum ble grepet av det som skjedde. Som foredragsholder er du genial og denne forelesningen er en av mine høydepunkter når det gjelder pedagogikk. Full av ENERGI og en inspirasjon for alle som underviser.

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.