Brev # 30 – Om tillit og selvtillit i hverdagen

I dag ringte det en fyr til meg og sa rett ut at foredraget jeg holdt forrige uke var helt rått, det beste han hadde sett av meg, et mesterverk.

Vi snakker videre om dette og andre ting jobb og familieliv, frem og tilbake, i det hele tatt en fin samtale. Vi avtaler også å møtes igjen, vi har i det hele tatt en felles passion rundt dette å holde foredrag. Vi diskuterer hva som fungerer, hvordan det fungerer og ikke minst hvorfor det fungerer. Kanskje er vi litt nerdete, kanskje glad i oss selv eller kanskje er vi på vei til å bli mester.

Dette med å være glad i seg selv, hva handler det om? Det kan være at dette er alvorlig selv-tematikk som eksempelvis manglende bekreftelser i barne- og ungdomstiden som en driver å strever med, tørster etter i det vokse liv, der gode forelesninger blir muligheter til å hente bekreftelser. Det kan være at dette handler om en form for narsissisme, en alvorlig påstand som det kan være sundt å reflektere litt rundt. Til slutt kan dette handle om en ganske så sunn utveksling av tillit og selvtillit.

Det å ha en god forelesning, eller et godt foredrag handler i stor grad om tillit. Tillit mellom publikum og foredragsholderen blir helt sentralt for at å kunne skape et felles ståsted. Dette er sentral innenfor retorikken. Videre i retorikken finner vi de tre størrelsene – logos, patos og etos – der etos sentrerer rundt hvem du er som person. Og sånn tenker jeg det er, at hver gang du har en forelesning så setter du deg selv som person på spill. Det som er ganske stilig da er at dersom du viser tillit, skaper tillit til publikum så får du gjerne tillit tilbake. Og gaven, eller gevinsten, med å ha en forelesning blir da todelt. Først selve relasjonen til publikum, øyeblikkene der man møtes og skaper tillit. Etterpå kan man ta med seg tilliten, ta det til seg som noe som ble skapt i øyeblikket, og lagre det som selvtillit. Ikke en som grunnløs selvtillit, ikke som narsissisme men som en moden selvtillit, et klapp på skulderen, et ”dette får jeg faktisk til, dette klarer jeg”. Slik selvtillit er gull verd, mer enn gull faktisk, men den er ferskvare.

Så tilbake til samtalen, jeg er på vei inn i arbeidsdagen, vi holder på å avslutte. Så sier han plutselig: “du må ta det til deg da – som du sa til meg etter mitt foredrag på Luftmaktsseminaret – du må ta det inn over deg og kose deg med det, ikke bare haste videre i hverdagen, du må ta det inn over deg, ta i mot tilbakemeldingen om at du er mester”.

Der tok du meg på kornet, tenker jeg. Jeg var jo ferdig med det foredraget. jeg hadde konkludert med at det ble litt kognitivt, litt for mye på kort tid men at det ene minuttet med den 9 måneder gamle babyen var helt magisk (et fantastisk eksempel på ”løs oppdraget og ta vare på dine menn og kvinner, og vær opptatt av utvikling”). Jeg var jo ferdig med det der, jeg var jo på vei inn i skrivingen, og så veiledet du meg så hurtig og så presist på telefonen. Du er faktisk en ganske så god veileder også du, tenke jeg.

Veiledning kan altså innebære å gjøre den andre oppmerksom på positive ting, små eller store ting som han eller hun ikke er oppmerksom på fordi de har et litt for høyt tempo i hverdagen. Og effekten kan være at en puster litt lettere, gleder seg litt mer over hvem en er og gleder seg litt mer til dagens gjøremål. Tillit gir selvtillit, og det er ingen liten greie det er faktisk ganske stort, spesielt når det kommer over telefonen på en helt vanlig hverdag. Takk for at du tok meg på kornet!

Neste uke er det ikke hverdag, da er det øvelse med forventning om høye prestasjoner hele uken. Da skader det ikke med et ekstra strøk av tillit og selvtillit.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

1 Kommentar

  1. Hei Kristian. Takk for at du deler et nytt øyeblikk med oss. Lederskap, veiledning og livet er fullt av relasjoner vi må ta foredle, ta vare på og la blomstre. Likeså er relasjonen til seg selv og sine prestasjoner. Jeg var til stede under dette fantastiske foredraget, og nei, du er ikke narsissist om du sier til deg selv at “jepp, det var jammen et bra foredrag gitt. ” For det var det virkelig. Og som du så fint skriver om veiledning; det handler om å gjøre den andre oppmerksom på positive ting. Så også deg selv. benytt muligheten til å stoppe opp og klappe seg på skuldra. For jeg tror ikke at det handler om å hente bekreftelser, men om å formidle noe man tror på. Innenfra og ut. og gjør man det slik du gjør det, så kan du “dessverre” ikke unngå å bli anerkjent for det..

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.