Brev # 37 – Om å gå trappen sammen

Studenten skriver avsluttende oppgave i ledelse, med god hjelp fra veilederen på BI. Det skulle vise seg å bli en prosess der studenten både ble ledet og måtte lede seg selv. Studenten formulerte sin opplevelse slik:

Jeg vet ikke hvordan han tenker, men måten han uttrykker seg på underveis, eller i etterkant, er utrolig systematisk, det er veldig lett å følge han i hans tankegang. Det har vært så strukturert, det har vært så ryddig, så jeg har blitt gitt muligheten til, eller vært i stand til å følge han på hvert eneste trappetrinn da. Så merket jeg at jeg faktisk kunne hoppe opp et par trappetrinn opp før han, og så kunne jeg gå tilbake og så kunne vi møte igjen sammen, og så kunne vi gå sammen et par trappetrinn, og det var hele tiden en god erkjennes på hvor jeg var i prosessen.

Og forankringen i tema og problemstillingen, ja den var der helt tiden og den var så tydelig. Og det var det jo han som var flink til å klargjøre for meg da, men det var aldri sånn at han tok over og det var aldri sånn at jeg følte at jeg var ute på den store sjøen alene med full storm i seilene og ikke viste hvor jeg skulle altså. Det opplevde jeg aldri. Og jeg stod fast mange ganger og lurte på hvor jeg egentlig hadde retning, men jeg kunne bare se tilbake på hva vi hadde gjort så var jeg på plass igjen med en gang altså…jeg merker det med måten, han uttrykker det ved slutten av møter om det er noe, om det er samtaler eller på e-post, det er noen med måten han avrunder på hvor han for det første ønsker og klargjøre for seg selv, men siden han er veileder mest for meg, om jeg er på nett. At jeg er der jeg skal være, at jeg har fulgt han og at jeg er fortrolig med hva vi har snakket om. Han har aldri latt ting henge da når vi har avsluttet møter. Og så er det en sånn kunstnerisk måte å avslutte på, hvor han neste uten å si det, uttrykker at han ser frem til neste oppdatering eller neste møte eller neste samtale, som gir meg en sterk indre motivasjon til å gjøre alt jeg kan for å være der jeg burde i anførselstegn være ved neste møte da. Fordi opplevelsen min er at veilederen gav meg så mye at jeg ville gi like mye eller helst enda mer tilbake. Ikke som en pliktdrevet oppfølging, men kanskje mer en bekreftelse for veilederen, at jeg setter pris på den jobben han gjør at han gjør en god jobb, for det er jo det jeg har opplevd, han er jo den ultimate veilederen. Han har åpnet dører for meg som jeg ikke visste fantes ikke sant.

Og er jo veldig spesielt å ikke snakke om på forhånd, bare våge å ta opp på telefon eller i et møte da, og ikke være redd for å bli dømt eller latterliggjort, ikke forstått eller missforstått for den del, men faktisk bli, selv om det var gjennom telefonen, så følte jeg at jeg ble sett og jeg ble møtt og jeg ble selvfølgelig hørt, det merket jeg på den responsen jeg fikk, det er jo helt unik det å høre at noen smiler i andre enden uten at det kommer en lyd, ikke sant, man bare kjenner det i kroppen.

Denne historien dekker to prosesser, både sak og prosess (Firing, Klomsten, & Moen, 2013). Og så er dette med trappen viktig, det handler om å gå i takt, om å være i takt, kanskje er dette en prosess som Vygotsky kaller for den nærmeste utviklingssone (Vygotsky, 1978)?

Men, hvor er øyeblikket hen i denne historien? Det er klokken 14. Vi lager TODO-listen på møtet den ene dagen, den blir lengre enn forventet nå når vi forventet at vi var i mål. Vi går i kjelleren begge to, selvfølgelig, vi går jo i takt. Klokken 14 dagen etterpå ring han og forteller at han har gjennomført 6 av 8 punkter på listen, han forteller det på en måte som avslører at han er høy på seg selv og sin egen mestring.

Til tross for slike øyeblikk, så handler denne historien kanskje mest om mestring som en prosess. Om mestring som en stadig prosess mellom mestringserfaringer og mestringsforventning (Bandura, 1997). En prosess som kan oppleves ene og alene, men som også sammen. Stilig.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.