Brev # 41 – Plenum: plikt, pain eller pleasure?

Vi åpner opp i plenum, rommet der alt kan skje. Jeg har opplevd ulike formasjoner og ulike stemninger. Men før vi går dit, ta aldri stemningen i plenum for gitt, tenk aldri at det er ingenting, at det er en vane, at det en rutine. Plenum er en fantastisk mulighet til å se, lytte og lære.

Videre får jeg lyst til å reflektere rundt tre dikotomier:

1. Tett eller løs struktur? Tett struktur kan bety at alle må innpå. Fordelen er at vi da ser og hører alle. Løs struktur, vi åpner opp og lytter til den eller de som vil innpå, altså færre personer men kanskje mer genuint.

2. Plikt, pain eller pleasure? Plikt innebærer at den enkelte går på fordi han eller hun må si noe. Det planlegges og gjennomføres som et ritual, det «tickes» av. Minner om ego- eller prestasjonsorientering. Pain eller pleasure, den enkelte går på fordi han eller hun kjenner en smerte eller en glede som en vil dele. Minner om oppgaveorientering.

3. Tanker eller følelser. Det første er kunnskap, innspill på sak og prosedyrer, selvfølgelig er det viktig. Det andre er kunnskap det også. Masse kunnskap for den enkelte, og så har dette ofte en spesiell innvirkning på tilhørerne. Kanskje fører vi ved Logos og Pathos her. Da mangler bare Ethos, eller det mangler jo ikke det er jo der.

I tillegg til disse fire dimensjonene så er det et par andre viktige forhold å avklare, kontrollere eller bare la flyte. Det kan være greit å avklare aktivitetene fra veiledernes side. De har en egen rolle, samtidig som de også er medlem av gruppen og således kan bidra som «den mest kompetente medlem av gruppen» (Dewey, 1997). Dessuten er dette med stemning viktig. Hvordan kan en være og eventuelt også forandre stemning i plenum? Handler det om retorikk? Handler det om pedagogikk?

Ja det var noen tanker om plenum. Intensjonen med disse var at dette skulle kunne resonnere inn i ditt eget liv og lære som veileder og lærer. Jeg har opplevd både magisk og flat stemning i plenum. Kanskje kan en forberede og legge til rette for det første. Dette krever forberedelser, motivasjon og evne til gjennomføring – først og fremst fra den pedagogen som leder en slik prosess. Jeg velger å starte med meg selv. Dette innlegget er en slik start. Jeg har troen.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.