Brev # 6 – Klokskap: Det er enkelt, men det er ikke lett

Skal, skal ikke? Det er ikke et spørsmål om hva hun har opplevd, men et spørsmål om hvordan hun ønsker å leve med det. Denne kadetten har vært i krig, og nå er spørsmålet hvordan hun vil leve med det i fred.

Bakteppet er Afghanistan. Alt hun har opplevd der nede. Og her er der tre store hendelser: tapet av ”Jokke”, 9 skadde hvorav 2 alvorlig og tapet av kjæresten. Dette er store hendelse, betydningsfulle erfaringer i levd liv. Og så deler hun dette med sine venner ved Luftkrigsskolen. Her oppstår det betydningsfulle øyeblikk. Og så oppstår det kunnskap, både tanke og følelser, og vennskap. Både kadetter og ansatte tar imot gaven. Giveren er en ung kvinne som har opplevd mye smerte. En kvinne som bærer sin lidelse med verdighet. Som tåler, som vokser.

Hun bestemte seg for dele sin historie. Hvorfor? Fordi læringsmiljøet var trygt nok, modent nok og åpent nok. Kanskje fordi relasjonene var trygge nok, noen medkadetter og veiledere betydde noe. Eller fordi hun ville jobbe med sin egen smerte, bearbeide den og gå videre.

Kanskje er stressreaksjonene, smerten, så sterk at hun velger skriving og deling som helende prosesser for å få emosjonene til å slippe taket, “let go” (Pennebaker, 1997; Pennebaker & Seagal, 1999). Kanskje er dette et eksempel på en leder som tar sine emosjoner og sin emosjonelle intelligens på alvor (Goleman, 1997). Eller kanskje hun bare er en klok soldat, men hun er også det.

Lenge trengte hun Luftforsvaret, men nå er det Luftforsvaret som trenger henne.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.