Øyeblikk 41 – Hvem eier sannheten?

Det er dette som frustrerer meg slik. Jeg trenger konkrete svar. Ikke et nytt spørsmål. Det er nok av spørsmål. Hvordan skal jeg bli en bedre leder? Hva er mine sterke sider? Hva ønsker du å jobbe med? Hvorfor skal noen ledes av meg? Alt dette frustrerer meg. Jeg trenger HÅNDFASTE, KONKRETE SVAR. Ikke disse ulne spørsmålene om hva synes du selv om det da…
(- Frustrert Student)

I våre møter med studentene kan vi ofte merke at det er mange av de som ønsker seg konkrete råd fremfor å bli stilt et nytt spørsmål. Det er her at veilederen møter sine egne verdier i veiledningen.  Veilederens oppgave er jo først og fremst å hjelpe til med å identifisere og se ressurser og evner hos den veiledede (veisøker). Ved Luftkrigsskolen har vi et person sentrert fokus i veiledningen. Den personsentrerte tilnærmingen til veiledning var opprinnelig utviklet  av Carl Rogers. Rogers begynte å utvikle denne på 40 og 50 tallet. Den person sentrerte (eler klient sentrerte som det het den gangen) refererer til den filosofiske holdningen at mennesker er de beste til å være eksperter på seg selv (Joseph,2010). Det teoretiske fundamentet i den personsentrerte fokus er the actualizing tendency (aktualiserings tendensen). Denne aktualiserings tendensen er definert som en universell menneskelig motivasjon som resulterer i vekst, utvikling og autonomien til individet (Rogers, 1959).  Dette begrepet skapt av Rogers beskriver vår inneboende tendens i oss selv for å vokse og nå vårt fulle potensiale. Dette er en a priori teori som skildrer en grunnleggende konstruksjon av menneskets natur – at vi alle er født med evnen til å gjøre gode ting og utvikle seg til de beste versjonene av oss selv.

Det er dette fokuset vår veiledning har. At fokuset legges på studenten, ikke på veilederens og hans/hennes eventuelle behov og tanker. Dette kan også kalles prosessorientert veiledning.

Veiledningens oppgave: Å hjelpe den enkelte student til å trekke forbindelseslinjene mellom verdier, teoretisk kunnskap og egne erfaringer til den praktiske hverdagen, ikke i sin alminnelighet, men i tilknytning til den enkeltes tenkning om og handling i en konkret situasjon (Handal og Lauvås, 1990, s 179)

Hvis vi leser i Forsvarssjefens Pedagogiske Grunnsyn finner vi at veiledning handler om å støtte et individ i dets læring og utvikling, slik at det frigjør sitt potensiale så vel emosjonelt som kognitivt og ferdighetsmessig. I dette skal veilederen bant annet bidra til at den veiledede blir bevisst sine handlingsmønstre, blir stimulert til refleksjon og ettertanke og setter seg realistiske og oppnåelige mål. I dette blir veilederen ”et verktøy” for bevisstgjøring og et viktig bindeledd mellom teoretisk kunnskap og praktisk yrkesutøvelse.(FPG, 2006)

Så kjære student. Neste gang du kommer inn for å få konkrete råd så kan du godt få det. Det er rådgivning. Basert på MINE kunnskaper, erfaringer og holdninger. Kanskje er det godt nok der og da. men på sikt må vi jobbe med å frigjøre potensialet i DEG. Slik at du kan bli den beste versjonen av deg selv.

Bare den erkjennelsen som kommer innenfra, kan føre til sann innsikt
– Sokrates

 

 

 

Referanser

Forsvaret (2006). Forsvarssjefens Pedagogiske Grunnsyn. Oslo: Forsvarets Skolesenter

Handal, Gunnar og Lauvås, Per (2010). Veiledning og Praktisk yrkesteori. Oslo:Capellen

Joseph, Stephen (2010), The Person-centred Approach to Coaching i Cox, Bachirova, og Clutterbuck (red) The Complete Handbook to Coaching. California; SAGE.

Rogers, Carl (1963). The actualizing tendency in relation to motives and to consciousness. In M.R.Jones (red), Nebraska Symposium on Motivation (Vol 11, s 1-24.) Lincoln, NE:University of Nebraska Press.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.