Øyeblikk 1 – Å ikke bli sett

Ikke alle øyeblikk som samles inn er positive. Jeg minnes et øyeblikk for noen år siden. Jeg henter det frem fra refleksjonsboken min.

Jeg hadde kjøpt ny mobiltelefon, en Iphone 6 pluss og var oppslukt av å utforske denne . Sønnen min på 16 var hjemme og jeg registrerte at han var oppom kjøkkenet for å hente seg noe mat. Han skulle se fotballkamp sa han. Han er ihuga Arsenal fan.

 “Fint det, hvem er det som spiller?” “Southhampton – Arsenal”. “Å ja.”  “- Hva? Ja, det er ny mobil ja.” Han går ned på rommet sitt igjen  og jeg hører han uttrykker sin irritasjon på spillerne som visstnok ikke klarer å score mål. “Dere kan jo ikke spille fotball!” roper han til tv’en. Til laget som for øyeblikket ligger på topp i Premier League..

 Hvordan synkroniserer jeg denne mobilen da? Jeg forsvinner inn i mobilen igjen. Etter en stund, jeg vet ikke hvor lenge, så sniker en skyldfølelse inn i meg. Hører du ikke etter? Tar du ikke signalene? Har du ikke lært noe gjennom ditt virke som lederutvikler?  Jeg reiser meg opp, tar med kaffekoppen, banker på døren hans og spør om jeg kan få komme inn for å se på kampen sammen med ham. Ok, greit, sier han. Jeg kjenner en lettelse av at han ikke avviser meg. Noe som dessverre kan være vanlig mellom oss. Jeg setter meg ned og kjenner den dårlige magefølelsen slippe taket.  Ropene mot skjermen har blitt roligere. Det er som om det egentlig ikke var disse fotballspillerne han var irritert på…55144591-Man-watching-TV-while-his-son-calling-him-through-a-megaphone-Lack-of-father-s-attention-concept-Stock-Photo

Mennesket har behov for behov for positiv anerkjennelse fra andre (Rogers, 1961), og som psykolog Trond Haukedal skriver ” Å bli sett er at noen viser oss positiv oppmerksomhet. De smiler til oss, og de viser med ord og kroppsspråk at de liker oss og tror på oss og at de har interesse av, og fokus på, våre positive egenskaper og kvaliteter. Det er som om de, uten ord, formidler at de er med på laget vårt og vil heie på oss uansett hva som skjer. Dette er menneskets aller mest grunnleggende følelsesmessige behov.”

Jeg tror på sønnen min. Jeg trenger bare å bli litt bedre til å vise det. 

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

1 Kommentar

  1. Du skriver på en måte som gjør at jeg som leser både leser og blir lest. Noe med at jeg må tolke med bakgrunn i mitt eget liv for at teksten skal gi meg mening. Jeg aner noe av ditt potensial som forfatter når jeg leser denne teksten. Vil ikke lese flere av tekstene dine i dag, men sparer dem.

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.