Øyeblikk 2- The man in the mirror

Jeg rekker å sende en mail til før neste møte. Jeg er nødt til det. Jeg kunne se at Hansen virket lei seg da han spurte meg om å få snakke med meg i sted. Jeg sender ham en mail slik at han skjønner at jeg bryr meg. Hvor var det jeg lagret den rapporten da? Husker ikke om det var på Dropbox eller på stick. Ikke rart jeg ikke husker det. Klokken var jo nesten 0300 når jeg lagret. Må jeg svette sånn da? Og hvor i granskauen la jeg den jæv.. sticken? Shit. Telefonen. Sjefen? Sender kjapt en melding om at jeg er på vei.  Han blir utålmodig om ikke jeg er der i god tid før møtet. Kan han ikke slå på prosjektoren selv? OK, rolig nå. Ta to Paracet så blir kanskje hodepinen borte også. Der ja. Best å løpe. Hansen? Står du utenfor døren min ennå? Trenger å snakke med meg, sier du. Fint det. Sjekk mailen din du. Sendte deg akkurat en mail. Jepp. Sees i morgen. Må løpe. Inne i heisen treffer jeg en mann som ser ut som han kan få hjerteinfarkt når som helst. Skremmende utseende. Poser under øynene. Burde nok kjemmet det håret ditt ja. Han stirrer tilbake på meg. Jeg møter blikkets hans. Øynene hans ser redde ut. Slitne. Det er som om det er et bunnløst tjern der inne.  Hvorfor stirrer han slik på meg? Han ser ut som han er trist, synes jeg. Skal jeg si noe til ham? 

Vent litt. Det er noe kjent med ham… Det er jo meg. I speilet. Det er min egen refleksjon….

Mange av dagens ledere føler at de er under et stadig jag etter å prestere, det er ikke tid nok til alt som skal gjøres. Smarttelefonene gjør at vi hele tiden er pålogget og tilgjengelige for alle som ønsker å ha en bit av oss. Emailene skal helst besvares kun kort tid etter de er mottatt. Beslutningssløyfen (OODA loopen) går raskere og raskere. Og hva går vi glipp av? Det virker som vi hele tiden haster fra noe til noe. Som om man er ute og reiser med dårlig tid. Men den viktigste reisen er den du bør sette av tid til; reisen til deg selv.

“Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.” – Stig Johansson

 Et sitat som vi har hørt blitt brukt mange ganger. Noen prøver å minne oss på at vi bør stoppe opp litt, i livet, i lederskapet. Nyte øyeblikkene.

Hva skal til for å stoppe opp litt? Før du fortsetter reisen?

Og hva hvis vi ber deg om å ta inn øyeblikket? Det som skjer her og nå. Ikke det som har hendt i går eller i fjor, og ikke det som skal skje i morgen eller i neste jobb. Skummelt, sier du? Ja, det er det. For du kan risikere å møte deg selv. I stillheten, i refleksjonen kan du oppdage at du frykter faktisk å møte deg selv.

I’m Starting With The Man In
The Mirror
I’m Asking Him To Change
His Ways
And No Message Could Have
Been Any Clearer
If You Wanna Make The World
A Better Place

-Michael Jackson, Man in the Mirror, 1988

 

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.