Øyeblikk 9 – Viktig erkjennelse må komme innenfra.

“Livet kan forstås baklengs, men det må leves forlengs”
– Søren Kirkegaard

 


Om Lederskap,eksistensialisme og veiledning ved Luftkrigsskolen



sokrates-600x600Hvor mye tenker du over hvordan du utøver ditt lederskap, hvordan du møter andre mennesker og hvordan er egentlig ditt møte med deg selv? Er det avstand mellom den måten du lever livet og den måten du kunne ha levd dersom du hadde utnyttet bedre de mulighetene som ligger foran deg?

Sokrates oppfordret menneskene rundt seg til å ta mer aktivt del i livet og gjøre det til noe spesielt.

Ja, det er jo lett for han å si. Han gikk jo bare rundt der og filosoferte. Han var ikke fanget i tidsklemma, med lån over ørene, alt for mye å gjøre på jobben og et bad som skulle vært pusset opp. Dessuten har jeg ikke mer batteri på Iphonen. Må legge på. Jeg har ikke tid til dette tullet.

Er det slik at vi nesten ikke har tid til å være tilstede i våre egne liv? Når noen stikker innom deg på kontoret, er det en mulighet for å få snakke mer med vedkommende eller er det bryderi siden du skulle akkurat til å sende ham og hele avdelingen en email likevel?

Kanskje kan vi benytte eksistensialistisk tenkning til å utfordre oss på dette området? Og noen ganger kan det være på sin plass i stille eksistensielle spørsmål om ditt eget lederskap. For hvordan du utøver ditt lederskap er et valg. Og et utslag av dine handlinger.

Eksistensialismen bygger på at måten vi mennesker lever vårt liv, er bestemmende for hva og hvem vi er. Vi blir den vi er gjennom våre handlinger. Eksistensialismen er opptatt av autentisitet (ekthet, troverdighet og pålitelighet) og at du tar aktivt del i livet og er samtidig tro mot deg selv. Vi står hele tiden overfor ulike valg, og er selv ansvarlige for disse og konsekvensene av disse. Kierkegaard oppfordret oss til å leve et liv i sannhet. Denne sannheten ville alltid være subjektiv.

Calvin-gets-existential

Virkelig erkjennelse må komme innenfra, påsto Sokrates. Dette gjennomsyrer også veiledningen ved Luftkrigsskolen, som etter min påstand bedriver veiledning av sine kadetter i Sokratisk ånd. Sokrates sitt ønske om at den enkelte måtte bli bedre kjent med seg selv for å kunne handle riktig, er etter mitt syn en viktig del av skolens lederskapsdannelse. Krigens krav forutsetter at vi har offiserer som er i stand til å ta selvstendige, etisk riktige handlinger og står støtt i sine beslutninger i etterkant.

Utdannelsen ved Luftkrigsskolen gir kadettene muligheten til å bli bedre kjent med seg i hverdagslige og ekstreme situasjoner og gir de anledning til å reflektere rundt hva dette betyr for deres lederskap. Dette krever at veilederne ved skolen evner å møte veisøkerne (studentene) der de er. Her er vi inspirert av både Carl Rogers’ positive menneskesyn og Kierkegaards verdiperspektiv slik jeg ser det. En empatisk grunnholdning er viktig, og kan i mange tilfeller være forløsende dersom veilederen evner å stille de riktige spørsmål.

Sokrates sin oppgave var gjennom dialogen å få samtalepartneren til å føde sine egen indre visdom.  Flere filosofer har gjennom tidene sett på filosofi som en alternativ terapiform. Platon veiledet Dionysos II fra Zyracruse. Aristoteles var lærer for Aleksander Den Store. Descartes veiledet Dronning Christina av Sverige.

Det er kanskje litt pompøst å sammenligne seg med Sokrates, Platon, Aristoteles og Descartes?  Men alle disse var opptatt av læring.  Og det er virkelig Luftkrigsskolen også.  Dette krever (vei) ledere som utøver  tilstedeværelse, ekthet i hvordan du møter mennesker og samtidig innser at livet består av valg. Luftkrigsskolen utdanner ekte handlekraftige offiserer som tør å stå i konsekvensene av sine valg. Det er derfor jeg elsker å jobbe her.

“Det er ikke noe vits i å prøve,” sa Alice, “man kan ikke tro umulige ting.”
“Da har du nok ikke mye øvelse,” sa Dronningen.
“Da jeg var på din alder, gjorde jeg det alltid en halv time om dagen. Ja noen ganger har jeg trodd så mye som seks umulige ting før frokost.”

Lewis Carrol (2007), Alice gjennom speilet og det hun fant der 

Referanse:

Gjerde, Susann ( 2003). Coaching, hva-hvorfor-hvordan. Bergen:Fagbokforlaget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

1 Kommentar

  1. Dette er veldig klokt skrevet, og du håndterer de ulike (store tenkere og perspektiver) på en trygg og god måte. Dette blir det boka av skal du se!!

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.