Øyeblikk 13 – In Memento Mori -husk at du skal dø

Som offiser er det å skulle forvolde noen andres død eller miste livet selv i nasjonens tjeneste et Damokles sverd som ingen offiser kan unngå å reflektere over. Og det å ha et avklart forhold til døden er noe som mange mennesker hevder at de har. Men i vår reise mot det uunngåelige bør vi av og til stoppe opp og spørre oss om vi har et avklart forhold til livet. Leve livet her og nå.  Som Damokles så vet du jo ikke hvor lenge du har igjen. Er du i stand til å sette pris på det livet du har, eller søker du hele tiden etter noe bedre? Kanskje er du fornøyd og lar livet bare passere uten at du noen gang har levd det?

“In memento mori” – husk at du skal dø! var et ordtak som ble brukt i keisertidens Roma. Ordene ble visstnok brukt i anledninger hvor romerske generaler paraderte gjennom gatene etter de hadde seiret i slag. Bak disse generalene sto hans slave, som hadde som oppdrag å minne generalen på at hans triumftog ikke kunne vare for evig.

Kan en forberede seg på døden? Platon påsto at filosofien var en “øvelse i å dø”. Det er jo det eneste vi kan være sikre på skal skje i vårt liv- at vi skal dø engang.

Å skape eller å se mening med det man gjør er viktig for oss alle. For meg blir refleksjonene rundt døden en slags meningsskaping i mitt eget liv. Den er skremmende, men ikke lammende. Tanken er i mitt yrke uunngåelig.

Grunnen til at dette dukker opp nå er at jeg sitter i skrivende stund ved sykesengen til min svigerfar. En person jeg respekterer høyt og som jeg er utrolig glad i. Refleksjonene kommer derfor tett på kroppen og kanskje gjøre det at jeg kan se meg selv og mine  omgivelser i et annet lys. Jeg opplever at mine refleksjoner rundt døden gjør meg enda mer sensitiv ovenfor det faktum at jeg elsker de som står meg nær. Frykten for at de eller jeg ikke skal eksistere lengre, gjør at jeg blir mer oppmerksom på å sette pris på den tid man faktisk har sammen. Vi haster avgårde i livene våre for å sørge for at alt er perfekt til enhver tid. Da kan vi jo ikke stoppe opp for å tenke på døden?

Nei, dette blir for deprimerende. Slutt nå med disse mørke tankene !”

Filosofen Heraklit (540 – 480 f Kr) mente at de motstridende kreftene er forutsetninger for hverandre. Han mente at for å erkjenne godt må man kjenne til noe vondt. Så kanskje kan vi bruke refleksjonen rundt dette til en erkjennelse over at vi faktisk har det godt så lenge man har hverandre?

Slik du ønsker å leve slik kan du leve alt nå”, sa den romerske keiser Marcus Aurelius. Han hadde tid til å reflektere over dette gjennom en lengre periode som hersker over romerriket. Mange tenker vel at de ikke har mulighet til å leve livet slik de vil. Det er for mange faktorer som kontrollerer livet ditt? Tankene dine? Gjerningene dine? Og du har inget herredømme over noen av disse? Tenk over det siste en gang til. Kanskje det er noen som fortjener å få vite at du er glad i dem?

Det at tankene slipper ut i denne bloggen har i allefall en slags forløsende effekt på meg.
Kanskje ser det annerledes ut for deg kjære leser?

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.