Øyeblikk 16 – Dannelse blant fremtidens ledere?

img_0053Luftkrigsskolen utdanner ledere. Men betyr det at de graduerer ledere med dannelse?”Svært mange offiserer har dannelse (til og med offiserer med tvilsomme røtter fra lottobygder på Innherred kan ha dannelse – selv om de tilhører unntakene” skrev Karl Erik Haug i 2007. (Haug er dekan ved Luftkrigsskolen)
Hva betyr egentlig Dannelse? Når jeg slår opp i Norsk Ordbok får jeg følgende svar: “(grad av) finhet i kultur og væremåte kombinert med (visse) kunnskaper”. Ikke den mest spennende definisjonen akkurat. Er det slik at vi nøler litt når vi skal si noe om hva dannelse egentlig er ? Det virker som vi lettere kan snakke om det motsatte, når vi sier at noen er udannet eller at de mangler dannelse. Da sier vi at den det gjelder har oppførsel som er klanderverdig eller at han/hun mangler kunnskap innen akademia evt mangel på skikk og bruk . Slike ytringer virker nedsettende og kan derfor få alt snakket om dannelse til å virke snobbete.

Hvilke dannelsesidealer skal vi ha ved Luftkrigsskolen? I den greske antikken skjedde en vesentlig endring i synet på livet og dannelsen. Nå ble skolen fremhevet som det viktigste stedet for dannelse. Med grunnleggelsen av Akademiet, forbildet for høyere utdanning frem til i dag, har Platon intet mindre fore enn å forbedre menneskeheten. I hvor stor grad er vi inspirert av denne 2500 år gamle tenkningen? Kan det platonske akademi være en inspirasjonskilde for fremtidens offiserer? Kan vårt akademi oppe på Kuhaugen med sine sammensatte fag minne om det Medici familien innførte under renessansen i Firenze?

Medici familien sine bankdirektører måtte studere humanistiske fag som språk, retorikk, historie, poesi og moralfilosofi. Tanken var at denne type kunnskap gjorde noe med deg som menneske, og dermed også som leder. Selve faget, økonomi utgjorde kun en del av opplæringen. Kan vi se likhetstrekk med vår luftkrigsskoleutdanning? Hva kunne/er hensikten med en slik tilnærming for å få utdannet gode ledere?

Slike idealer kan vi ha gode grunner til å være kritiske overfor, men dannelsens oppgave og utfordring blir ikke mindre viktig av den grunn. Er det slik at noen lever opp til idealer om dannelse – og derfor er finere eller bedre enn andre, som ikke lever opp til idealene. Har våre offiserer fått med seg det de trenger av dannelse når de graduerer etter tre år?img_0054

Et år reiste kadetter på dannelsesreise til Roma og Firenze. Et av formålene med turen var at “den ytre reisen skal forsterke den indre reisen”. Kadettene var strålende fornøyd med turen og refleksjonene i forkant, underveis og i ettertid så er det godt mulig at den bidro til deres dannelse.

Jeg skulle gjerne sett at flere av kadettene reflekterte rundt den (ut)dannelsen de får ved Luftkrigsskolen. Hvilken retning går vi? Går vi i riktig retning?  Jeg vil med dette utfordre leserne til å mene noe om dette.

Kan vi bli enda mer inspirert i vårt lederskaputdanning ved å diskutere klassisk litteratur som Fyrsten av Machiavelli eller tekster av Shakespeare? Eller er det mere trening på fremrykkingstaktikker som bør stå i fokus?

Hva med en aldri så liten diskusjon rundt temaet?

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.