Øyeblikk #24 – Jeg er jo bare en mekaniker

På lederutviklingskurset Base Camp møtes 21 mellomledere fra hele Norge. De er alle ledere for små eller store grupper i Forsvaret.  De deler sine erfaringer innen lederskap og de gir mye av seg selv.  På første samling er blir deltagerne kjent, gjør enkle øvelser og reflekterer sammen i små grupper. Bygger tillit og åpner seg opp litt etter litt for hverandre og seg selv. På slutten av hver samling blir de bedt om å dele sine viktigste oppdagelser med resten av deltagerne. En etter en kommer de opp og deler. Nesten helt til slutt kommer Fredrik fram til stolen.Young man with hands clasped together

Det her er helt jævlig for meg.  Det å sitte her nå i denne stolen og prate til alle. Jeg er svett i hendene og stemmen skjelver. Min største frykt er å snakke i forsamlinger.   Jeg føler at jeg ikke har noe å bidra med. Jeg er jo bare en mekaniker.

Fredrik løfter ikke blikket en gang i løpet av den korte stunden han er fremme og går så tilbake og setter seg. Veilederen takker Fredrik for at han er så ærlig og modig og lar de andre fortsette og dele. I videre samtaler med Fredrik forteller han at han ikke setter seg selv særlig høyt. Hans selvverd er lavt, han påstår at han “er bare en mekaniker”.  Gjennom de neste samlingene handler veiledningen mye om å få Fredrik til å akseptere og respektere seg selv for den han er.

Avslutningsmiddagen

På siste samling av kurset er det avslutningmiddag. Plutselig plinger det i et glass og Fredrik reiser seg opp. Han står rett i ryggen og blikket sveiper over forsamlingen. Han smiler. Han ser trygg ut.

Jeg vil takke alle kursdeltagerne for at jeg har fått muligheten til å bli kjent med dere. Dere er noen fantastiske mennesker. Takk også til veilederne som har trodd på meg hele tiden og dyttet meg frem. Jeg har lært meg selv og mine kvaliteter å kjenne. Og kommet frem til mange viktige erkjennelser. Men den viktigste av dem alle. Jeg er ikke bare en mekaniker. Jeg er Fredrik. Jeg er god nok. Det er så herlig å stå her nå og si det til dere. Tusen takk. Tusen takk for at dere har hjulpet meg å finne meg selv. 

Fredrik mottar øredøvende applaus og noen klemmer fra de som sitter ved siden av. Et rørende øyeblikk. Jeg blir ydmyk, stolt og glad for at jeg kan ha en jobb hvor slike øyeblikk dukker opp. Jeg elsker jobben min.

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

1 Kommentar

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.