Øyeblikk # 29 – Lederskap og angsten for å finne seg selv

Kjenn deg selv, sto det på orakeltempelet i Delfi.  For å få større selvinnsikt skal vi som ledere utvikle oss og vårt lederskap.  Alle kan bli gode ledere,  jobb med lederskapet ditt, ta lederutviklingskurs. Kjøp denne boken. her står svaret på hvordan du skal gå frem.  Er det virkelig så lett?  Nei, det finnes ingen enkle svar på dette. I ledelsesboka The End of Leadership av Barbara Kellerman så tar hun et oppgjør med ledelseslitteraturens forståelse av faget.  Hun sier at det ikke er noe enkle svar. ledelse er livslang læring og hardt arbeid. Å utvikle seg som leder, å lede andre eller seg selv, krever brutal ærlighet med seg selv og vilje til å jobbe med egne mønstre over tid. Og som Dante kan vi jo bli skremt over hva vi da kan finne.


Dante Aligihieri
tok turen via helvete for å komme til målet for sin reise. Han tok turen for å finne seg selv.  Men angsten for hva vi kan finne er jo alltid til stede.  han møtte seg selv og sine egne forforståelse mange ganger i helvete. Har du mot til å legge ut på en slik reise?

Angsten er livets ufravikelige følgesvenn. Goethe sa at “hele verden er full av arme djevler som mer eller mindre er angst”.  Angsten kan gjøre deg “stiv av skrekk” og hindre deg i din jobb som leder. Men mestring av angst kan vendes til prestasjoner. Angsten er også en overlevelsesfaktor, nødvendig for gode beslutninger, prestasjoner og fornyelse. Det er viktig å presisere at når jeg snakker om angst i dette innlegget, så snakker jeg ikke om sykelig angst.  Det er normalt å være redd, og den normale, friske angsten trenger handling, ikke behandling.

Så hvorfor denne fokus på angst? Hva har det med lederskap og utvikling å gjøre? Eller med meg? Jeg er jo ikke redd for noe. Jeg er en uredd leder. Jeg er jo det mange vil kalle “hel ved”. Jeg trenger ikke dette fokuset.

Hel ved… Hva legger vi i det? Er det å fremstå med trygghet? Og betyr denne tryggheten fravær av angst? Trygghet er en indre kvalitet av integritet som kan oppnås bare av det mennesket som kan tenke, føle og handle som en psykologisk og etisk enhet, sier Kierkegaard. Og for å komme dit må vi lete. Lete i oss selv. Lete etter oss selv og etter vår identitet. Kirkegaard beskrev oss som et hus, hvor kjelleren inneholder mye som vi skal vite er der, men som ikke preger oss i hverdagen.

Men mange er redd for å lete. De klamrer seg til illusjonen om at de vet hvem de er, hvordan de ønsker å fremstå. De aper etter nærmeste sjef eller en annen ideal leder. Det er lettere å kikke til høyre og til til venstre enn inn i seg selv, sa Kierkegaard. For denne søken etter hvem vi er kan romme mange elementer av angst. Innrømmer du at du leter, innrømmer du samtidig at du ikke vet helt hvem du er. Vil vi ha en leder som ikke vet hvem han er da? og vil ikke en som leter virke utrygg? Ikke nødvendigvis, men vi fortjener ledere som er åpne for at det er mer i dem som de kan ha nytte av å  kjenne?
Vi trenger ledere som tør å vise svakheter, følelser, og vise at de takler disse.  Ledere som ikke fryser fast i sin egen redsel. Som ikke er redd for å være redd.

Paul Moxnes skiller mellom kald og varm angst og sier at for å prestere, kan vi ikke bare være engstelige, vi må være trygge også. han sier at noen ganger er det  mer angst, ikke mindre angst som skal til for å skape trygghet og dermed topprestasjoner. Den engstelige skytteren blir stødig som fjell fra det øyeblikket det går opp for ham hvilke forferdelig e konsekvenser det vil få om han bommer. Fra det øyeblikket kamphandlingene starter, opplever den redde soldaten seg ikke som redd, men tvert i mot som fokusert og trygg.

Angst fremstår ofte som redsel for noe fremtidig. men når situasjonen er der omdannes kroppens uro til energi, motivasjon, prestasjonsevne og besluttsomhet. Dette er det Moxnes kaller varm angst. betingelsen er at man ikke er redd for å være redd (kald angst). Hvis du samtidig bygger trygghet, tåler du etter hvert å være redd. Trygghet er ikke fravær av angst, men angsttoleranse.

Den måten du håndterer din angst på, vil avgjøre hvordan du oppfattes som leder. Dante måtte først erkjenne ovenfor seg seg selv at han var redd, og at han faktisk trengte hjelp til å komme seg gjennom helvete. Der ville han møte seg selv, mange ganger, men gikk til oppgaven. Og du kommer ikke igjennom helvete om du er redd for å være redd.

Den sanne tryggheten kommer først når du får kontakt med dine indre egenskaper og finner frem til det faktum at du faktisk er deg selv. Men du må tørre å kikke i kjelleren, og kanskje dele noe av det du finner med deg selv og andre. Det kan kanskje se annerledes ut i lyset. Ta med deg disse ordene fra Ole Brumm og reflekter over de:

Ole Brumm: “Når du er en Bjørn med Meget Liten Hjerne, og tenker på Ting, så finner du noen ganger at en Ting som så veldig Tingete ut inne i deg, er ganske annerledes når den kommer ut og får andre mennesker til å se på det.” (Milne, 1991, min oversettelse)

Noen kilder:

Aligihieri, D. (2011)  Den Gudommelige Komedie, Gyldendal (originalen skrevet på 1300 tallet)

Milne, A.A. (1991) Winnie-the-Pooh, Penguin Books

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

1 Kommentar

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.