Øyeblikk # 31 – Å velge å vokse

Hands holding sapling in soil

“Jeg har som mål å være mer ærlig med meg selv, spesielt i sammen med andre mennesker hvor min ærlighet kan gå på bekostning av meg selv. Jeg skal begynne å si det jeg virkelig mener. Jeg ønsker å ikke være så opptatt av responsen til andre rundt meg. Jeg ønsker å tro mer på meg selv. Jeg ønsker å gjøre noe med dette !” – Samtale med student #1

“Jeg vil i tiden fremover ta den plassen jeg fortjener. Jeg ønsker å snakke meg selv opp – ikke snakke meg selv ned. Tørre å stole på meg selv. Jeg duger. Dette skal jeg gjøre noe med. Det ønsker jeg virkelig.” – samtale med student #2

Etter 19 samtaler over noen få uker med studentene slår det meg at det er en kobling mellom det å lede seg selv og en tro på at en kan vokse og utvikle seg. Det å tro på at vi kan utvikle oss, er igjen en tro på at vi kan vokse som mennesker. Det å erkjenne og akseptere seg selv, sine styrker og begrensninger og gjennom det vokse. Erkjenne at også dette er et valg, kan for noen være frigjørende, og for noen skremmende. Dette handler om å ta ansvar for sin egen utvikling. Det som imponerer meg med disse studentene er at de har alle tatt et valg. De ønsker å lære. De ønsker å vokse. Og vi som veiledere kan hjelpe til. Gjødsle, vanne prosessen. Lytte, utfordre, stille de gode spørsmålene. Gi feedback.

“Du kan tro at du kan, og du kan tro at du ikke kan. I begge tilfeller har du rett” – Henry Ford

Individer med sterk mestringstro lykkes bedre med nye oppgaver enn individer med lav mestringstro (Malone, 2001). Og du som veileder kan være en som kan påvirke dette. For å utvikle den enkeltes mestringstro bør være sentralt i læringsprosessen. Forskning viser at det er sammenheng mellom tro på egen mestringsevne og det å oppnå gode resultater på arbeidsplassen (Stajkovic & Luthans, 1998). Dette tilsier at individets mestringstro bør være  et av de viktigste verktøyene ved endringsarbeid i organisasjoner. Veilederen må legge forholdene til rette for å oppøve troen på egen mestringsevne (Berg og Ribe, 2013, s.239). Og denne viktigste drivkraften eller motivasjonen  bør komme innenfra. Som Sokrates sa: “jeg kan ikke lære noen noe. Jeg kan bare få de til å tenke”.  De må selv velge å vokse. Og dette er det viktig å fokusere på i veiledningen. Hjelpe de til å få tro på det de gjør, og støtte de i sitt oppriktige ønske om å gjøre sitt beste. I en studie av bowlingsspilleres prestasjoner viste det seg at de bowlere som så seg selv lykkes, forbedret seg langt mere enn de som så seg selv mislykkes (Kirchenbaum, 1984)

 

Referanser

Berg, M.E. og Ribe, E. (2013) “Coaching. Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes”. Oslo, Universitetsforlaget.

Kirchenbaum, D. (1984) “Self-regulation and sports psychology: nurturing and emerging symbiosis.” Journal of Sports Psychology, 8

Malone, J.W. (2001). “Shining a new light on organizational change: inproving self-efficacy through coaching”. Organizational Development Journal, 19 (2)

Stajkovic, A.D & Luthans, F (1998). “Self- efficacy and work related performace: a meta analysis”. Psychological Bulletin, 124 (2)

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.