Øyeblikk #32 – Hvorfor skal noen ledes av meg?

Young man with hands clasped together

“Jeg føler meg ikke trygg som leder. Jeg mangler selvtillit for å stå frem med hele meg. Min indre stemme forteller meg hele tiden at jeg ikke er god nok. Dette får jeg ikke til. Det er utrolig slitsomt å sloss mot den stemmen hele tiden.”

“Jeg hadde utrolig lyst til å melde meg til den lederoppgaven. Det vil gi meg viktig ledererfaring, sa jeg til meg selv. Men så dukket den indre dialogen opp igjen. Hvorfor skal du ha den jobben? Det er jo så utrolig mange i klassen som kan dette så mye bedre. Du kommer bare til å drite deg ut.” 

“Jeg føler ikke at jeg har nok trygghet i klassen til at jeg kan stå frem med mine synspunkter. Jeg har ikke noe faglig å bidra med, så jeg velger å holde kjeft. Jeg kastet meg utpå i starten, men opplevde at det jeg sa ikke var spesielt bra, så jeg velger som oftest å ti stille.”  

I samtale med studentene kommer det frem hos mange at de har negativ selvtillit/selvfølelse. For mange oppleves dette som en barrière i deres utvikling. Som du kan lese i sitatene over, så strever de med med sosial usikkerhet og manglende selvhevdelse. Denne dårlige selvfølelsen kan føre til et bunnløst behov for feedback, eller en total avvisning av all feedback. Veileders rolle blir her viktig. I dialogen med studenten kan forskjellige fasiliterende metoder nyttes. En av disse kan være å utfordre studenten til å reflektere over sine sterke sider og videreutvikle disse. Studentene blir av veileder stilt spørsmålet “Hvorfor skal noen ledes av deg?” – hentet fra Goffee and Jones (2006) sin bok med samme navn. Samtlige har ikke noe tydelig svar på det spørsmålet. De har ofte ikke tenkt over sine styrker som leder, men heller fokusert på hva de må jobbe med, forbedre, det de ikke er så gode på. Skal du bli bedre, utvikle deg og etterhvert prestere som leder, bør du øve på det du skal prestere i. Da bør du skape mønstre som fremmer dine prestasjoner. Det krever hardt arbeid og mental vilje til å utvikle seg. Som forfatterne nevnt over sier, du må tørre å være annerledes. Og du må anerkjenne og akseptere dine svakheter.

“Lav selvfølelse er et spill uten ende”, sier Guro Øiestad i sin bok “Selvfølelsen” (2009). Hun viser til at mange av forsøkene på å forbedre selvfølelsen bare opprettholder eller forverrer problemene. Dette skjer, sier hun, fordi du jobber utifra feil premisser. Vi kjefter på oss selv, og prøver på å “ta oss sammen”. Vi har hele tiden et kritisk blikk på oss selv, og følger med på hvordan det går med oss sammenlignet med alle de andre rundt oss. Skam avler skam i selvforsterkende sirkler. I arbeid med selvfølelse er det viktig å identifisere og utfordre selvdestruktive tanker. For vi må alle jobbe med  selvfølelsen i perioder. Veisøker som veileder. For selvfølelsen sitter i kroppen. Den er kjernen i deg selv og måten du er på. Den er selve pulsen i livet; kraftfull og trygg eller stakkato og redd. Ofte vekslende mellom det trygge og det redde. Vi kan ikke ikke ha selvfølelse.

Så som veileder er det viktig å få studenten til å erkjenne dette. At det du trenger for å utvikle og styrke din egen selvfølelse, det har du i deg. For å styrke den må du bli enda bedre kjent med deg selv. For det er det selvfølelse handler om – å kjenne seg selv og tørre å stå frem med den man er, ovenfor andre. Som veileder må du trene på din evne til å møte studentene der de er. Vi har jo tidligere vist til Søren Kirkegaard og hans betraktninger rundt hjelpekunsten. Og det å møte studentens søken etter en bedre selvfølelse betyr også tilkjennegi at du er lydhør og åpen for han/hennes desperasjon.  For usikker og dårlig selvfølelse er utbredt i vår kultur. Og selvfølelse bygges i relasjon til andre.

 

 

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.