Øyeblikk 38 -Bedre veiledning gjennom å koble seg på seg selv

Å være ”koblet  på”  – å være på plass i situasjonen ”… som gruppens mest modne medlem har han et særlig ansvar for, at det samspill og den samtale,  som  er  selve  livet  for  gruppen  som  fellesskap,  gjennomføres” (Dewey,1997, s. 58).

I vår veiederpraksis er det vanlig at dagen starter med at deltagerne blir satt til å reflektere over gårsdagen. De blir bedt om å sette seg sammen tre og tre (triader) og dele med hverandre i ca 15 minutter. Samtidig setter veilederne seg i en sirkel i samme rommet. Formålet for veilederene da er ikke hva deltagerne snaker om men å sjekke ut hva som er behovet for den enkelte veileder i dag. Hovedfokus er den veilederen som skal  “stå  i  det”,  og som har hovedansvaret for den påfølgende refleksjon. Under disse morgensamlingene brukes ofte uttrykk som ”Er  dere  koblet  på?” . I diskusjonene med veilederne rundt betydningen av dette ,opplever de det som å komme i kontakt med seg selv og de som er rundt. Opplevelsen av å være ”koblet  på” deles i veilederkollegiet, og eventuelle hindringer for å kunne være ”på  plass” deles i gruppen. Hvis veilederen har tilgang til seg selv og sine følelser, er opplevelsen at sensitiviteten øker. Denne sensitiviteten brukes til å ta inn deltakerne i den påfølgende refleksjonen og for å kunne stille de gode spørsmålene for å hjelpe de videre i deres utvikling.

Dette handler mye om å finne flyt og den gode følelsen for veilederen. Gotvassli skriver at betydningen av teft, intuisjon og følelser og improvisasjon er sentralt hos høyt presterende grupper (Gotvassli, 2011, s. 54). Veilederne sjekker ut med hverandre om det er noe som ligger i veien for å gå inn for å starte dagen og finner ut hvem som er best i stand til å lede dagens refleksjonsprosess. Det er vår opplevelse at refleksjonsprosessen sammen med deltagerne blir god når veilederen klarer å ”koble  seg  på”. Denne samtalen om morgenen kan sees på som et ritual hvor de undersøker hos hverandre om det er noe som ligger i veien for at dagens økt kan bli bra. Dette er med å øke sensitiviteten til den enkelte veileder, kollegiet går gjennom små detaljer og sørger for at den som skal lede refleksjonen i plenum, er klar over at de andre veilederne er parate til å støtte og hjelpe om det skulle være nødvendig. Når dagen er over, blir erfaringene mellom veilederne delt. Opplevelsene og erfaringene blir lagt på bordet og de gode og mindre gode løsningene blir diskutert. Slik blir sakte, men sikkert ny kunnskap konstruert blant veilederne (Gotvassli, 2011, s. 54). Men mye av det som blir diskutert blant veilederne kan ikke nødvendigvis brukes på nøyaktig samme måte neste gang. Kunnskapen er basert  på  det  som  skjedde  ”der  og  da”  og  den  enkelte  veileders  teft  og  følelse for situasjonen. Veilederne bruker sin intuisjon og teft sammen med sine følelser for å kunne yte maksimalt. Kunnskap blir forbundet med fornuft, rasjonalitet, presishet, eksakthet og objektivitet. Følelser, teft og intuisjon har tradisjonelt hatt liten plass og lav status i organisasjonsforsking (Gotvassli, 2011, s. 49). Denne dimensjonen er absolutt tilstede i veiledningen. Det sies at en viktig del av kompetansen til en veileder består i å være ”på  plass  i  situasjonen”  og kunne kjenne igjen ulike hendelser og dermed være i stand til å bedømme dem.

“Og spesielt i slike settinger som du skal gi av deg selv og drive personlig utvikling. Og da må du være, som jeg sier på plass, du må være jordet. Du må være der med både kropp og sjel og hele deg”  (Intervju med veileder)

Her ser vi at veilederen bruker kontakten med seg selv og sine egne følelser for å kunne utøve en større grad av årvåkenhet i veiledningssituasjonen. Dette kaller litteraturen for awareness, eller man kan bruke et tilnærmet norsk begrep som er årvåkenhet. Carl Rogers (1961) bruker begrepet og forklarer det med at man er til stede i situasjonen og er oppmerksom både på seg selv som veileder og hva som skjer med veisøker eller eleven. Dette er også trenbart folkens !  Forskning innenfor terapi og psykologisk rådgivning viser at mindfullness trening kan styrke evnen til psykisk tilstedeværelse (Bentley, 2009)

Selv om Gotvassli (2011) hevder at intuisjon, teft og følelser har lav status i organisasjonsforskning, så har det en viktig funksjon i veiledningen. Det er viktig å kunne kjenne igjen uttrykk for å kunne vurdere hva som bør sies. Dersom en står overfor en deltager som prøver å dele/fortelle om sine opplevelser, men kanskje ikke helt vet hva han skal ta tak i, kan veilederen tolke dette, ikke nødvendigvis fra hva deltageren sier eller forteller, men ut i fra de erfaringene veilederen sitter inne med fra lignende eller tidligere situasjoner. Dette kan være kroppsspråk, ansiktsuttrykk, enkelte ord eller lignende. Denne type taus kunnskap kan være avgjørende for veilederens handling og dermed resultatet av refleksjonen. Intuisjonen en erfaren veileder sitter inne med kan i beste fall være avgjørende for et godt utfall av refleksjonen. Veilederen vet ikke hvor ferden går, men bruker sin erfaring og intuisjon i situasjonen til å veilede på best mulig måte. Dette kan vi se likheter med det Polanyi (1966) skriver om at oppdagelsesprosessen er dynamisk.

“Det er nok mye som skjer i det rommet der som vi ikke er bevisst, men som vi vet funker. Og det kan være vanskelig for oss å sette ord på dette”
(intervju med veileder) . 

Vi påstår ikke at veiledning er lett. Men vi ber deg om å trene opp din årvåkenhet. Din kontakt med deg selv. For ønsker du å kunne drive god veiledning er det viktig at du har tilgang til deg selv og dine følelser. Har du det, vil opplevelsen av sensitivitet øke. Denne sensitiviteten kan du igjen bruke til å kunne stille de gode spørsmålene for å hjelpe de du skal veilede videre i deres utvikling. Denne treningen kan starte i dag. Lukk øynene og kjenn etter hvor du er akkurat nå. Hvilke tanker/refleksjoner gjør du deg? Vanskelig å fokusere? Andre ting som skulle vært gjort? Har brukt alt for lang tid allerede på å lese dette innlegget? Skjønner ikke vitsen med å bruke mere tid? 

Vi er som regel opptatt med det som har skjedd eller det som skal skje. Det å ta inn det som skjer her og nå, i øyeblikket, krever trening.

 

 

Referanser

Bentley, D. og Cashwell, C. (2009). Mindfullness and counseling self-efficacy: the mediating role of attention and empathy. Councelor Education and Supervision. 49(1),2-19

Gotvassli, K. Å. (2011). Den gode prestasjon – rasjonalitet eller intuisjon, teft og følelser? I E. J. Irgens, & G. Wennes, Kunnskapsarbeid – om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner (ss. 42-61). Bergen: Fagbokforlaget.

Rogers, C. (1961). On becoming a person: A Therapist’s view of Psychotherapy. Boston: Houghton Mifflin

 

 

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.