Øyeblikk 42 – Å hjelpe mennesker å mestre gjennom dialog

“Hei Kåre. Kan jeg få en prat med deg?”  Studenten som står i døren min ser litt rådvill ut. “Selvsagt, kom inn du. Vil du ha kaffe? -ja takk.” Jeg ber ham om å sette seg og jeg trykker frem to kopper fra kaffemaskinen. Mens vi venter på kaffen lytter jeg til det han har å fortelle. Han deler villig om sine utfordringer, på skolen og hjemme. Jeg er bevisst på min egen lytting, og prøver også å lytte til det som ikke blir sagt. Jeg prøver å stimulere til den indre dialogen. Vi får etterhvert en flott samtale om hans manglende evne til å mestre og hva han tror dette kommer av. Gjennom dialogen nærmer vi oss det han ønsker å mestre. Men som han mangler selvtillit til. Vi ser på utfordringen fra flere perspektiver. Etterhvert avrunder vi med å bli enige om å ta flere slike samtaler i nærmeste fremtid. Han virker oppglødd når han forlater kontoret. Dette hadde vært en god samtale.

Dialog (av de latinske ordene dia og log – igjennom og samtale) betyr hovedsakelig en samtale mellom to eller flere personer, ofte en løpende meningsutveksling for å skape forståelse og utjevne motsetninger.

Du jobber kanskje som veileder, leder i en bedrift, lærer for studenter eller er bare nyskjerrig på fenomenet? Uansett så har du sikkert brukt dialoger – samtaler for å hjelpe noen å mestre noe. Jobben deres, oppgaven de skal skrive eller kanskje selve livet? Enkle samtaler? –Neppe. Det som er sikkert er at behovet øker. I en verden hvor det er et press på digitalisering av arbeidslivet og samhandlingen mellom mennesker digitaliseres mer og mer, øker behovet for den gode samtalen.

Ett sitat jeg har på veggen på mitt kontor for inspirasjon er dette:

”Det er som om man gjennom samtale kaster tankene sine ut foran seg, slik at man bedre ser dem, slik mønsteret på et teppe først blir synlig når man ruller det ut på gulvet. Derfor er en times samtale med en god venn eller kollega bedre enn en hel dag med grubling på egen hånd”
– Francis Bacon (1561-1626), Britisk renessansefilosof og forfatter

Er dette noe nytt da? Allerede for 4000 år siden satt egyptiske skolebarn og kopierte regler for hvordan de skule opptre i samtaler. Boken de skrev av, regnes som verdens eldste; Instruction of Ptahhotep. 

“To listen is better than anything, thus is born perfect love.”
“God loves him who listens. He hates those who do not listen.”
– The Instructions of Ptah-Hotep (skrevet for ca 4000 år siden) 

Evnen til å lytte ble satt pris på også denne gangen. Har vi tatt vare på den siden da? Hvordan er det med din evne til å lytte? For dette er en viktig egenskap i hjelpesamtaler.

Kanskje den mest brukte inspirasjonskilden til opplevelsen av gode hjelpesamtaler er den sokratiske samtalekunsten som Platon fortalte om i Platons dialoger. Nå er det 2500 år siden Sokrates vandret rundt i antikkens Athen, hvor han samtalte med byens borgere. Han hadde sine trofaste tilhørere som likte måten han førte dialogen på. En spørrende dialogkunst hvor argumenter ble formulert som spørsmål.

Jeg kan ikke lære noen noe, jeg kan bare få de til å tenke.
(Sokrates 469-399 f.Kr)

Han fikk de han snakket med til å reflektere selv over temaet og trakk seg så tilbake. Hans eget syn ble ikke delt. Dette er blitt kalt den ”maieutiske metoden” eller ”jordmorkunsten”. (Sokrates var jo også sønn av en jordmor..) Kanskje kan vi la oss inspirere av Sokrates sin måte å stimulere til læring. Få veisøkeren til å tenke selv.

Det fokuseres ofte på den ytre dialogen mellom veileder og veisøker i slike sammenhenger. Men man kan også snakke om en indre dialog. Som tidligere nevnt, kan Carl Rogers tenkning også brukes i denne sammenheng. En av hans sentrale ideer var nettopp at pedagogen skulle stimulere den indre dialogen. Han hevdet at mennesker som sliter med personlige problemer, ofte har stoppet opp i dialogen med seg selv (Rogers, 1961).

Det er her du som veileder kan hjelpe til. Lytte (til ordene og til kroppsspråket), bruke dine empatiske evner, stimulere til den indre dialogen hos veisøkeren slik at hans tanker og følelser kommer opp i samtalen. Din empati stimulerer veisøkerens tenkning, og ved å vise empati og vilje til å forstå, fremmer du også vilje til samarbeid slik at dere sammen se på det som er den egentlig utfordringen.

 

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Del dette innlegget

Facebooktwitterredditpinterestlinkedinmail

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.